Amazing Race – Don’t dream it’s over

Forrige uke hadde jeg en av vårens mest hyggelige opplevelser, da jeg så at noen vant ”Amazing Race”. Bakgrunnen for denne gleden er at jeg har blitt TV-nedstemt hver onsdag det siste halve året, og Amazing Race har fått råde stuerommet i Ryllikveien 10. Nå skulle det endelig være over. 

Tenk dere da den enorme nedturen da jeg i dag, av to skadefro familiemedlemmer (velger å la disse være anonyme), ble informert om at denne onsdagskvelden var kvelden for seriens høydepunkter. Ja, du leste riktig ”høydepunkter”. Jeg ble først rammet av en ekstrem skuffelse, før jeg fattet et lite håp i at høydepunkter fra dette makkverket kun vil ta noen ytterst få minutter av onsdagskvelden. Jeg har jo tross alt, ved noen få anledninger, sittet i stua når dette har befengt skjermen, og kunne ikke med min beste vilje telle noen særlig flere høydepunkter enn slutten av rulleteksten på episodene.

Men det er tydeligvis forskjellige definisjoner på ”høydepunkter”. Høydepunkter fra 20.00-22.10 (riktig nok avbrutt av nyheter, men dog). I tillegg oppdaget jeg i ettermiddag, at en eller annen idiot i Tine har bestemt at det skal blandes pasjonsfrukt i melonyoghurten. Hva er det folk tenker på? Blande noe i melonyoghurten. Jeg ble så sinna at jeg gikk til et relativt drastisk skritt. Noen ganger må man vise at nok er nok. Derfor valgte jeg å kjøpe vaniljeyoghurt i stedet.

I livet er det viktig å sette ting i perspektiv. Tenk litt over hvor vanskelig andre har det, for eksempel på onsdager, før du klager og syter. Ha en trivelig kveld alle sammen