Makan til flaks…. igjen!

Nok en gang har hellet landet i epostkassa mi. Denne gangen har jeg vunnet den eksklusive og ultimate apple-pakken. Alt jeg trenger å gjøre er å bekrefte innen lørdag.

 

«Har det skjedd en misforståelse?» stod det i temalinja. Ting tyder nemlig på at jeg har blitt trukket ut, og deretter nesten bortglemt. Men nå skal altså dette rettes opp. For de av dere som tenker at dette er for godt til å være sant er det bare å lese mailen jeg fikk:

 

Fra: promo@aldaniti.net [promo@aldaniti.net] på vegne av Anett Bjerknes [info@gevinstposten.com]
Sendt: 16. oktober 2013 14:57

To: Hamstad, Stig
Emne: Har det skjedd en misforståelse?‏

 

Hei Stig,

I konkurransen om den eksklusive Apple-pakken, ble du tidligere i dag trukket 

ut med e-mail stig.hamstad@modum.kommune.no

 

Jeg har først nå hatt til å sende deg denne meldingen. Jeg beklager ventetiden!

 

Du må klikke deg inn her og delta før lørdag kl 12. slik at vi kan verifisere at det er 

du som har vunnet den ultimate Apple-pakken!

 

Klikk her for å sjekke

Vh.
Anett Bjerknes

To unsubscribe from our newsletters, follow this link

 

 

Fantastisk hyggelig av Anett Bjerknes og Apple, både at jeg ikke blir glemt, for å oppklare misforståelsen og at de beklager ventetiden. Men for at Anett ikke skal bli overarbeidet tenkte jeg å gjøre dette litt lettere for henne. Hun hadde sikkert bare glemt at om hun ba om bekreftelse via sitt private telefonnummer eller epost-adresse, så ville jo det by på mye mindre bryderi både for henne og den lykkelige vinner (meg). Jeg så nemlig da jeg klikket på linken hun hadde vedlagt at jeg bare kom til en side hvor jeg måtte fylle inn personopplysninger om meg selv for å delta i en konkurranse. Dette forsto jeg med en gang at bare måtte være en del av misforståelsen det ble hentydet til i temafeltet på mailen, og bestemte meg heller for sende henne en mail direkte for å bekrefte at jeg tar imot premien. Du kan lese den nedenfor:

 

Kjære Anett med de troverdige epostadressene promo@aldaniti.net og info@gevinstposten.no

 

Håper virkelig ikke det har skjedd en misforståelse, slik du frykter. Jeg kan bekrefte at jeg tar i mot premien. Bare send den til min adresse Ryllikveien 10 i Geithus (Buskerud).

 

Håper også at ikke misforståelsen ligger i at dere er noen små luringer og ljugefanter, og at jeg faktisk ikke har vunnet en slik pakke. Men at dere i stedet bare er interesserte i å grafse til dere litt av mine penger, tidsressurser mm.

 

Håper heller ikke at misforståelsen er at det faktisk ikke eksisterer en dame ved navn Anett Bjerknes.

 

Vennlig hilsen

Stig Hamstad

 

Da har jeg gjort jobben med å melde fra innen lørdag. Så nå er det bare å vente i spenning på den ultimate pakken 😉 Dette blir stor stas.

Fotballandslaget i fare

Jeg tror fotballandslaget har større problemer enn å ikke komme til VM.

Jeg merker at engasjementet og gløden i meg sakte svinner hen. For 20 år siden var Drillos hete poteter som engasjerte både hjemme og borte. Toppen kom kanskje for 15 eller 13 år siden da VM og EM ble nådd.

Etter dette har interessen min gradvis blitt mindre. Kanskje er det jeg som har forandret meg, eller så er det fotballen det er noe galt med.

Jeg liker gode resultater, men fremst av alt elsker jeg sprudlende, kreativt, teknisk og optimistisk spill. Jeg er en ihuga RBK-fan, og vil nok være det resten av livet. Likevel har jeg latt meg facinere av Strømsgodset i år, og ikke minst av Stabæk i 2008. Også elsker jeg å se på Barcelona med Messi i spissen. Glød, krativitet og trøkk er nok like mye grunnen til dette, som prestasjonene. Selv om uteblivelse av prestasjoner også drar interessen nedover.

Hvis jeg skal bli skuffet over at Norge ikke kommer til et VM, så skal det være fordi jeg hadde trodd at de ville prestert og gjort en god figur der. Det tror jeg ikke nå, og derfor er skuffelsen minimal når jeg nå, i likhet med de fleste andre, har resignert. Jeg hadde blitt mye mer lei meg om Spania hadde uteblitt. Dessuten håper jeg at Sverige klarer å komme seg dit. Jeg gleder meg til å se hva Zlatan og laget rundt ham kan finne på.

Likevel ser jeg potensiale i norsk fotball. Juveler som Stefan Johansen, Lars Kristoffer Villsvik, Joshua King og mange flere må dyrkes fram på en god måte. Men det bekymrer meg at Drillo ser ut til å få den jobben.

Landslagsfotballen er nok ikke veldig bekymret over en patriots interesse eller en dalende sådan. Men hvis dere ønsker å få min interesse på stigende kurs igjen, så har jeg et tips. Ansett en landslagssjef med glød og optimisme og med sans for teknisk og kreativ fotball. En som ikke bare har hjerne for fotball, men et hjerte også.

Hvorfor er telefonsalg lovlig?

Eller er det egentlig det? Har det noen gang blitt prøvd for retten?

Straffeloven § 390a lyder:

«Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred eller som medvirker hertil straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år.

Offentlig påtale finner bare sted når det begjæres av fornærmede og finnes påkrevet av almene hensyn».

En gang på 90-tallet prøvde jeg meg som telefonselger. Det var en, mildt sagt, blandet erfaring. Jeg skulle selge abbonnementer for ei lokalavis. Pristilbudene var graderte etter varighet på abbonnementet, og lister over tidlige abbonnenter med deres telefonnumre lå klare til bruk. Så var det bare å begynne å ringe.

Det tok riktignok ikke så forbasket lang tid før jeg skjønte at det kun var de aller færreste som lyste opp av glede når de skjønte at det var en telefonselger som ringte. Det var så skrekkelig få som lovpriste meg og sa – Hvis ikke du hadde ringt, så hadde jeg glemt å abbonnere på lokalavisa. Flere påstod også at de selv var kapable til å ordne slikt hvis de trengte det, uten min hjelp.

Joda, en veldig sjelden gang traff jeg faktisk noen som hadde glemt å fornye abbonnementet, og takket ja nesten før jeg hadde presentert meg. Nesten litt irriterende i grunnen. Jeg fikk ikke brukt alle de smarte triksene vi lærte på ”innledende lynkurs” om å sette i gang en samtale, ikke la mottageren få mulighet til å avvise…, alle med telefon kjenner resten. Dere har hørt det og irritert dere over det, mest sannsynlig mange ganger.

Det som imidlertid gjorde at min telefonsalgkarriere ble veldig kort var en annen erfaring. Noen ganger traff jeg de ensomme, de som virkelig hadde et behov for å prate med noen, de som satte stor pris på at jeg satte i gang en samtele og gikk som en 10.000-meter-løper rundt grøten. De hadde flust av den tiden jeg ville stjele, og for all del, samtalene var hyggelige. Problemet var at disse alltid kjøpte abbonnement, gjerne det billigste, men de hadde ikke samvittighet til å la være etter at noen hadde tatt seg tid til å prate med dem. Å utnytte slikt var uaktuelt, derfor la jeg telefonsalg bak meg. Jeg følte meg rett og slett kriminell, som en svindler og en krenker av annens fred.

Men telefonsalget innhentet meg ganske raskt, riktignok fra den andre siden, og jeg oppdaget at jeg hadde hatt rett til gangs. Du verden så fredsforstyrrende det faktisk er å måtte høre på en tenåring (eller max tidlig i 20-åra) som prøver å sette i gang en samtale om skriverblekk eller et telefonabbonnement du er totalt uinteressert i. Har du hørt innledningen – Jeg ser her, at du nå betaler kr. xxx for ditt abbonnement…? – Hva i alle dager har du med det? tenker jeg da. Dobbel krenking av privatlivets fred. Ikke bare ringer de og forstyrrer unødvendig. De har jammen snoket i privatlivet mitt på forhånd. Når telefonselgeren i tillegg klasker til med å bruke ditt hele og fulle navn i hver eneste setning han eller hun lirer av seg, flyr det fort mot kokepunktet. Og lokket har flydd av opp til flere ganger. Det er så enkelt som at jeg ikke ønsker at min tid, mine stunder skal krenkes av disse ”tiggerne”. Jeg vet at tiggere er noe annet, egentlig. Selv om jeg er litt usikker på hva som er den viktigste forskjellen. Tiggere sitter ofte stille, hvis ikke er de gjerne rett på sak. I mine øyne havner de et godt stykke over telefonselgere på samfunnsnyttestigen, blant annet fordi de selger ”god samvittighet”. Yrkesetikken er trolig også gjennomsnittlig bedre. Skulle tiggerforbud bli en realtitet vil det være unaturlig at det ikke samtidig ble fastslått at telefonsalg er kriminelt.

Selvfølgelig vet jeg at jeg kan reservere meg, for eksempel her https://w2.brreg.no/reservasjon/. Enkelt er det også. Men for meg blir dette helt bakvendt, og prinsipprytteren tar over. Burde det ikke vært slik at det var de som ønsket telefonsalg som måtte registrerte seg?

Jeg har ikke sett mye forskning på området, men tror likevel at en tese om at telefonsalg mislikes sterkt av et stort flertall, vil kunne bekreftes. Og for ikke å stå helt på bar bakke kan jeg henvise til tredje avsnitt i denne pressemeldingen fra SIFO (2007): http://www.sifo.no/files/file71021_pressemelding_-_telefonsalg_og_reklame_-_bokmal.pdf.

Jeg kan ikke med min beste vilje forstå at telefonsalg trenger å være lovlig, eller at det på noen som helst måte er samfunnsnyttig. Det er et faktum at folk opplever det som en forstyrrelse i hverdagslivets fred, noen vil også kalle det en krenkelse av freden. Og da er vi tilbake der vi startet, til teksten i straffeloven. Er telefonsalg en krenkelse av en annens fred? Er telefonsalg plagsom opptreden? I så fall er det i utgangspunktet straffbart (jmf Straffelovens § 390a) med bøter eller fengsel inntil 2 år. Noen jurister vil kanskje mene at uaktsomheten ikke er grov nok til at dette kan håndheves etter norsk standard. Men ser man på det totale omfang av problemet, hadde det vært spennende om noen enten prøvde dette for retten, eller i det minste kunne fortelle om noen som allerede har gjort det.

Selv om rettssystemet vårt i framtiden trolig vil fortsette å forsvare telefonsalg, vil det også, med tanke på samfunnsnytte og ergrelse i store deler av befolkningen, være naturlig å spørre – Hvorfor er telefonsalg lovlig?

 

 

Veldig kort om misunnelse

Å misunne er i grunnen ganske smålig.

Misunnelse er å ikke unne et annet menneske noe godt. Og det tristeste er kanskje at man ikke nødvendigvis har et ønske om dette godet selv. For misunnelse er ikke å tenke: «Jeg skulle ønske det var meg». Det er et ønske om at «det ikke var deg».

Handymen

Livet er nok litt lettere for oss ”handymen”.

Nå har jeg irritert meg noen uker over at det kun er vinduet på førersiden som kan kjøres opp og ned. De andre vinduene, to bak og et foran har ikke virket. Derfor tenkte jeg å ringe verkstedet, for å bestille time slik at dette kunne repareres. Men så ombestemte jeg meg, og ville være ”handyman” i stedet. Jeg startet feilsøking, og ganske raskt fant jeg en liten knapp i siden på døra på førersiden. Den lå et stykke foran de knappene som brukes til å kjøre de forskjellige vinduene opp og ned. Da jeg så denne knappen med vindussymbol på tenkte jeg at denne kan det sikkert være verdt å trykke på, så jeg gjorde det. Og vips, så var alle vinduene reparert.

Vinnerne vi aldri får vite hvem var…

Lance Armstrong dro det ut i det aller lengste før han fulgte etter i køen av syklister som står fram med sine dophistorier. For noen år siden var han en skinnende diger sol, men solen viste seg å bare være en gul ballong, og nå er også luften gått helt ut av den. Alt som er igjen er ei slapp lita fille. Big Lance har blitt Tiny Lance.

Men hva med de som egentlig vant verdens største idrettsarrangement? 7 runder ble strøket, og det er hverken vanskelig å forstå hvorfor eller akseptere det. Likevel går tankene til den eller de som egentlig vant. For selv om tilliten til toppsyklister har blitt kraftig svekket, så er jeg overbevist om at et sted nede på de sammenlagte resultatlistene for Tour de France 1999-2005, finnes det en syklist som ligger øverst og er ren. Hvis alle doperne fjernes er jeg sikker på at det er en god del rene syklister igjen. Noen av disse er Tour de France-vinnere uten at hverken de eller vi vet det, eller noen gang får vite det.

Kanskje er det nummer to på lista, kanskje er det nr. 46. Like fullt er det vinnere, og de fortjener en hyllest, men den er dessverre nesten umulig å gi fordi det er umulig, med sikkerhet, å finne ut hvem de er.

Likevel ønsker jeg å gi en hyllest til de som vant, men aldri fikk vite om det. Ekte helter! Jeg håper at sykkelsporten, og andre idretter, blir totaldominert av dere i framtiden.